Seksualforbrytelser, drap, opptøyer, myntforfalskning og tyverier. Bak historien om Sølvverkets storhetstid skjuler det seg også en mørkere fortelling om livet på Kongsberg. Historiker Bjørn Ivar Berg har gått gjennom rettsprotokollene fra bergstaden – og funnet 90 mennesker som ble dømt til døden.
Kongsberg på 1700-tallet var et helt annet samfunn enn byen vi kjenner i dag.
Under Sølvverkets storhetstid arbeidet opptil 4.000 mennesker ved verket, og bergstaden hadde mer enn 8.000 innbyggere. Kongsberg var samtidig sete for både forvaltningen og domstolene knyttet til bergverksdriften i Sør-Norge.
Men der tusenvis av mennesker lever og arbeider tett sammen, oppstår også konflikter, kriminalitet og mennesker som bryter samfunnets regler.
Det er denne siden av Kongsbergs historie Bjørn Ivar Berg har gravd seg ned i.
I boka Rett og galt på bergstaden Kongsberg – Kriminalitet, rettsvesen og avvikskontroll 1686–1814 undersøker han hvordan myndighetene håndterte alt fra forseelser på arbeidsplassen til alvorlig vold, seksualforbrytelser, opptøyer, myntforfalskning og drap.
90 ble dømt til døden
Straffeloven som gjaldt fra 1687 var brutal sett med dagens øyne.
– Gjennom hele 1700-tallet fulgte domstolene strenge bestemmelser i en straffelov motivert av Det gamle testamentet. Det var dødsstraff for tallrike lovbrudd, blant annet for seksuelle forhold som i nyere tid anses som uskyldige, forteller Berg.
Gjennom arbeidet med kildene har han funnet et oppsiktsvekkende antall dødsdommer.
– Jeg har funnet nitti dødsdømte på Kongsberg, men «bare» ti av dem ble henrettet.
At en dødsdømt ble benådet, betydde imidlertid ikke nødvendigvis frihet. For mange ble dødsstraffen erstattet med langvarig – og i enkelte tilfeller livsvarig – festningsslaveri eller opphold i tukthus.
Menneskene bak rettsprotokollene
Arbeidet med boka har en uvanlig lang historie. Berg begynte arkivforskningen allerede i 1978.
Gjennom årene har han registrert saker og dommer fra gamle rettsprotokoller og brukt materialet både til å studere kriminaliteten som fenomen og til å hente fram historiene til enkeltmenneskene som havnet foran dommerne.
For Berg handler materialet nemlig om mer enn forbrytelser og straff.
Rettsprotokollene gir også et sjeldent innblikk i hverdagslivet på Kongsberg. Her dukker mennesker opp i konflikter, familieforhold og dramatiske situasjoner som ofte ikke etterlot seg spor i andre historiske kilder.
Mange av dem som havnet i retten, var heller ikke mennesker som levde et liv på utsiden av samfunnet. De kunne være helt vanlige innbyggere som på ett tidspunkt brøt loven eller samfunnets normer.
«Normalutgaven» og «avviksutgaven»
Berg har tidligere skrevet Glemte mennesker, som kom i 2005 og handler om vanlige menneskers arbeid, familieliv og fritid på bergstaden.
Selv beskriver han de to bøkene som to sider av den samme historien.
Glemte mennesker kan betraktes som «normalutgaven» av livet på Kongsberg, mens Rett og galt er «avviksutgaven».
Men skillet var langt fra alltid tydelig.
Også blant menneskene som opptrer i rettsmaterialet finnes det mange som vanligvis levde helt ordinære liv og aldri ellers ville ha havnet i tukthus, festningsslaveri – eller i hendene på bøddelen.
Et spesielt samfunn
Kongsberg var ikke hvilken som helst norsk by.
Sølvverket gjorde bergstaden til et stort industri- og arbeidssamfunn etter datidens målestokk. Samtidig hadde bergforvaltningen sitt eget særpregede rettsapparat.
Berg undersøker derfor også om et samfunn bygget opp rundt gruvedriften førte til bestemte former for kriminalitet og konflikter.
Men historien fra Kongsberg forteller samtidig noe større om Norge på 1700-tallet: Hva myndighetene betraktet som en forbrytelse, hvilke handlinger samfunnet ønsket å kontrollere – og hvor alvorlige konsekvensene kunne bli for dem som brøt grensene.
– Levendegjør hele tidsperioden
Direktør Svein Skarheim ved Norsk Bergverksmuseum mener Bergs omfattende arkivarbeid har resultert i langt mer enn en bok om kriminalitet.
– Dette er en strålende bok som setter kriminalitet og vold inn i en stor og forståelig sammenheng. Bjørn Ivar forsvant ned i et bortgjemt arkivhull. Og du verden, boka han nå har skrevet levendegjør på en fascinerende måte hele tidsperioden, sier Skarheim.
Norsk Bergverksmuseum har bidratt til finansieringen av prosjektet, sammen med Kongsberg Historielag.
Har forsket på Kongsberg i flere tiår
Bjørn Ivar Berg er utdannet historiker fra Universitetet i Oslo og dr.philos. med en avhandling om gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk.
Han har tidligere arbeidet som forsker og førstekonservator ved Norsk Bergverksmuseum og står bak en rekke publikasjoner om bergverk og sosialhistorie.
Blant bøkene hans er Glemte mennesker, Bergverk i Norge, Et sølvverk blir til og Sølvtyverier på Kongsberg 1623–1861.
Den nye boka bygger på et forskningsarbeid som har fulgt ham i nærmere et halvt århundre.
Resultatet er historien om en side av bergstaden som sjelden står fremst når Kongsbergs storhetstid fortelles: menneskene som brøt loven, menneskene som ble dømt – og samfunnet som bestemte hva som var rett og galt.
