Verdens hepatittdag markeres 28. juli. Målet er å gjøre flere oppmerksomme på en sykdom som ofte ikke gir symptomer før leveren allerede er skadet. I Norge lever rundt 33.000 mennesker med kronisk hepatitt B eller C, og noen av dem vet ikke at de er smittet.
Hepatitt er en betennelse i leveren, som oftest forårsaket av virus. Sykdommen kan i mange tilfeller være symptomfri i flere år, samtidig som den gradvis skader leveren. Uten behandling kan den føre til skrumplever, leversvikt eller leverkreft.
- juli markeres Verdens hepatittdag, opprettet av Verdens helseorganisasjon (WHO) for å øke kunnskapen om sykdommen og få flere til å teste seg og motta behandling.
Fem ulike virus
Det finnes fem hovedtyper av hepatittvirus: A, B, C, D og E.
Mens hepatitt A og E som regel gir en akutt infeksjon som går over, kan hepatitt B og C utvikle seg til kroniske sykdommer. Det er disse to virusene som står bak de fleste tilfellene av skrumplever og leverkreft forårsaket av virusinfeksjoner.
I Norge anslås det at:
- rundt 26.000 personer lever med kronisk hepatitt B
- rundt 7.000 personer lever med kronisk hepatitt C
Til sammen betyr det at omtrent 33.000 mennesker lever med kronisk viral hepatitt.
En global helseutfordring
På verdensbasis er sykdommen langt vanligere.
WHO anslår at:
- 254 millioner lever med kronisk hepatitt B
- 50 millioner lever med kronisk hepatitt C
- rundt 1,3 millioner mennesker dør hvert år som følge av sykdommene, hovedsakelig av skrumplever eller leverkreft.
Den viktigste årsaken til at sykdommen fortsatt er et stort folkehelseproblem, er ifølge WHO at mange ikke har tilgang til testing eller behandling.
En sykdom som har fulgt mennesket i over 2.400 år
Selv om hepatitt først de siste tiårene er blitt en sykdom som kan diagnostiseres presist, har den trolig eksistert gjennom hele menneskehetens historie.
Den greske legen Hippokrates beskrev allerede rundt 400 år før Kristus epidemier med gulsott – symptomer som i dag forbindes med viral hepatitt.
På 1700- og 1800-tallet omtalte legene sykdommen som «epidemisk gulsott», uten å vite hva som forårsaket den.
Først i 1947 ble sykdommen delt inn i hepatitt A og B, og i 1965 oppdaget den amerikanske forskeren Baruch Blumberg hepatitt B-viruset. Oppdagelsen la grunnlaget for både blodtester og vaksine, og ga ham Nobelprisen i medisin i 1976.
I 1989 ble også hepatitt C-viruset identifisert.
Verdens hepatittdag
Verdens hepatittdag ble gjort til en av WHOs offisielle internasjonale helsedager i 2010.
Datoen 28. juli er valgt fordi det er fødselsdagen til Nobelprisvinner Baruch Blumberg, som oppdaget hepatitt B-viruset og bidro til utviklingen av både diagnostiske tester og vaksine.
WHO har satt som mål å redusere nye hepatittinfeksjoner med 90 prosent og dødsfall med 65 prosent innen 2030 gjennom økt vaksinering, testing, behandling og informasjon.
