Kan et enkelt HEI gjøre Kongsberg til et varmere sted å bo? Organisasjonen NærVert vil nå etablere lokallag over hele Norge og søker mennesker som vil ta initiativ i sitt eget nærmiljø. Målet er å bekjempe ensomhet – én samtale om gangen.
Vi bor tettere enn før, men lever ofte mer hver for oss. Vi sitter på de samme bussene, handler i de samme butikkene og drikker kaffe på de samme kafeene. Likevel kan vi gå gjennom en hel dag uten å snakke med et eneste menneske vi ikke kjenner fra før.
Det ønsker organisasjonen NærVert å gjøre noe med.

– Vi trenger å skape konkrete, hverdagslige situasjoner der fellesskap faktisk kan oppstå, sier styreleder Thor Frøystad.
I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober vil organisasjonen gjøre tilbudet kjent over hele landet. Etter ett år med utprøving i Oslo er NærVert klar for neste steg: å få på plass lokale grupper og ildsjeler som kan bringe ideen ut i sine egne nærmiljøer.
Fikk støtte fra departementet
NærVert startet arbeidet for ett år siden, med økonomisk støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, forteller Frøystad til BY.
Det første året har organisasjonen brukt til å prøve ut konseptet i Oslo.
Tanken er enkel: En liten grønn brikke med ordet HEI legges synlig på bordet. Den forteller andre at den som sitter der, er åpen for kontakt.
Ingen trenger å melde seg på et arrangement eller forplikte seg til noe. Brikken er ganske enkelt en invitasjon til å slå av en prat eller spørre om å dele bord.
Og nå ønsker NærVert å spre ideen til resten av Norge.
Organisasjonen vil gjerne komme i kontakt med mennesker som kan bidra til å etablere lokale NærVert-miljøer.
Brikkene begynte å vandre
Under utprøvingen i Oslo opplevde organisasjonen noe som viste at ideen kunne spre seg på egen hånd.
NærVert hadde lagt ut HEI-brikker på en møteplass i hovedstaden. Etter noen dager fikk Frøystad en telefon fra Høgskolen i Østfold.
Det viste seg at brikkene hadde begynt å vandre.
Folk tok dem med seg og brukte dem andre steder, der de mente at en liten invitasjon til kontakt kunne gjøre nytte.
For Frøystad ble dette et eksempel på at mennesker selv kan bidra til å spre ideen, uten at alt må organiseres ovenfra.

Onkel Hans spurte om å få dele bord – og fikk et nytt liv
Frøystad har en familiehistorie som illustrerer hvorfor han har så stor tro på å dele bord.
Hans onkel Hans var maskinsjef på skipet Havsøy, som lå på verksted i Melbourne i Australia.
Onkelen hadde lenge hatt lyst til å spise på en italiensk restaurant han ofte gikk forbi. Problemet var at restauranten alltid var full.
Men Hans var en sosial mann.
En dag oppdaget han en mann som satt alene ved et bord. Han gikk bort og stilte et enkelt spørsmål:
– Er det greit at jeg sitter her?
Mannen svarte ja.
Dagen etter ble Hans invitert hjem til middag. Senere skulle mannen som hadde sittet alene på restauranten, bli hans svigerfar.
Et tilfeldig møte over et restaurantbord hadde blitt begynnelsen på et helt nytt liv.
– For min onkel startet det med et hei og et spørsmål om å dele et bord. Derfor kommuniserer vi at en god sosial relasjon kan starte med et HEI, forteller Frøystad.
Historien viser også at det ikke alltid er de store, planlagte begivenhetene som forandrer livet. Noen ganger er det de små øyeblikkene, når noen våger å ta kontakt.

Hun inviterer til bordet med HEI-brikken, og hun har også på seg HEI t-skjorten.
Restauranter kan hjelpe folk å møtes
NærVert ønsker også å få med restauranter, kafeer og andre møteplasser.
Et konsept som allerede finnes internasjonalt, er «social dining», der mennesker som ikke kjenner hverandre, får anledning til å dele bord og måltid.
En kelner eller hovmester kan for eksempel spørre en gjest som kommer alene, om vedkommende ønsker å dele bord med noen andre.
HEI-brikken kan gjøre dette enda enklere.
Den som ønsker selskap, legger brikken synlig på bordet. Dermed slipper andre å lure på om det er greit å ta kontakt.
For restaurantene kan det også være praktisk å la gjester dele bord. Samtidig kan måltidet bli en hyggeligere opplevelse for mennesker som ellers ville sittet alene.
Det er selvsagt frivillig. Den som ønsker å spise i fred, skal fortsatt få gjøre nettopp det.
650.000 voksne plages av ensomhet
Bak initiativet ligger et alvorlig samfunnsproblem.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var rundt 650.000 voksne nordmenn ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet i 2025.
Det tilsvarer omtrent 14,5 prosent av den voksne befolkningen. Blant unge voksne mellom 18 og 24 år var andelen nær én av fire.
Verdens helseorganisasjon anslår at ensomhet rammer omtrent hvert sjette menneske globalt.
Forskning viser også at gode sosiale relasjoner har stor betydning for både fysisk og psykisk helse.
Den amerikanske forskeren Julianne Holt-Lunstad har gjennom omfattende forskning vist sammenhenger mellom sosial tilknytning, helse og overlevelse.
Også den langvarige Harvard-studien om voksenliv og livskvalitet har framhevet betydningen av nære, gode relasjoner.
Men Frøystad er opptatt av at kunnskap alene ikke er nok.
Vi vet allerede at fellesskap er viktig. Utfordringen er å gjøre det lettere for mennesker å finne hverandre i hverdagen.
Ønsker lokale ildsjeler over hele landet
Etter utprøvingen i Oslo ønsker NærVert nå å bygge opp lokale miljøer andre steder i Norge.
Det kan være mennesker som vil ta initiativ i sitt eget nærmiljø, bidra til å gjøre HEI-brikken kjent eller få med lokale kafeer, restauranter og møteplasser.
Selve NærVert-rollen er enkel. Den krever verken faste vakter eller et bestemt antall timer.
Når man legger HEI-brikken på bordet, viser man at man er åpen for kontakt. Når man legger den bort, er man ikke lenger tilgjengelig som NærVert.
Organisasjonen understreker også en viktig grense: En NærVert skal aldri oppsøke mennesker hjemme eller invitere seg selv inn. Ordningen skal brukes på offentlige møteplasser der andre mennesker er til stede.
Tillit er også beredskap
Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Tillit er beredskap».
Frøystad mener vi må tenke bredere om hva beredskap betyr.
Vi forbereder oss på ekstremvær, strømbrudd og andre kriser. Men et samfunn trenger også mennesker som kjenner hverandre, stoler på hverandre og tør å be hverandre om hjelp.
– Vi kan ikke bygge samfunnsberedskap bare med aggregater, planer og varslingssystemer. Vi trenger mennesker som fortsatt tør å snakke med hverandre, sier han.
Og kanskje er ikke veien til et sterkere fellesskap så lang som vi tror.
For onkel Hans i Melbourne begynte et helt nytt liv med et enkelt spørsmål ved et restaurantbord.
For andre kan det begynne med en liten grønn brikke.
Vil du bidra til å etablere NærVert i ditt lokalmiljø?
Organisasjonen ønsker kontakt med mennesker som vil være med på å spre tiltaket og skape flere møteplasser.
Les mer på naervert.no, eller ta kontakt på hei@naervert.no.












